Klar tale, ja vel, men hvorfor roper du med tegnsetting?

Noen språkfeller er mer irriterende enn andre. En av syndebukkene er inflatorisk bruk av utropstegn.

Vi ser det på blogger. Vi ser det i skriv fra barnehager, fra skoler og i debattinnlegg. Det er enkelt å bruke. Du skal si noe viktig og da slenger du på et utropstegn.

Mange elsker utropstegn. Trolig er tanken at akkurat den setningen sier noe viktig og jaggu sies det noe viktig i setningen rett under også, og så er vi i gang. Det er ikke grenser for hvor mye viktig teksten inneholder.

Dernest er det noe som fortjener å bli ropt. Enda et utropstegn finner sin ukomfortable plass i teksten.

Er du av dem som bruker utropstegn kan det være greit å vite at det faktisk er et av tegnene du finner på tastaturet som lager mest støy og bråk hos dem som leser teksten din.

Rop, understrek, skrik og hyl gjennom smartere bruk av ord. Dropp utropstegnet. Teksten fremstår roligere, men også helt sikkert sterkere.

Det er ikke noe poeng å skrive noe som ingen leser, men du får altså ikke flere lesere med å bruke utropstegn. Argumentene blir heller ikke understreket eller forsterket.

Sidestilt med utropstegn er selvsagt å skrive ord og setninger med store bokstaver, som om leserne ellers ikke vil skjønne at teksten inneholder noe viktig og vesentlig.

Det er lurt å legge lista lavt. Forsøke å skrive med ord og uttrykk som alle forstår, men ikke legg den så lavt at ditt beste virkemiddel for å understreke et poeng er å sette inn et utropstegn.

Vil du ha innspill til språkvask på dine tekster, så hør gjerne med Spinner Kommunikasjon. Det er mange språkfeller i formidling du er tjent med å unngå.